Denne artikkelen er basert på en kandidatavhandling, hvor utgangspunkett var en forestilling om at psykoterapi med ikke-vestlige klienter kan være utfordrende på grunn av terapeutens og klientens ulike kulturbakfrunner. Avhandlingens kvalitative intervjuer med erfarne terapeuter satte imidlertid fokus på betydningen av de non-spesifikke faktorer i den terapeutiske relasjon, og at disse er like viktige uavhengig av klientens kulturbakgrunn. Attikkelen presenterer en videre bearbejdelse av disse data, og beskriver to studenters voksende erkjennelse av at å være psykoteraput dypest sett kan sies å dreie seg om å være 'et profesjonelt medmenneske'. På denne måten omhandler ikke artikkelen 'demokrati' i formal-politisk betydning, men snarere hvordan man som terapeut kan møte den ikke-vestlige klient med en demokratisk holdning; en for for 'sinnelagsdemokrati'.