Jeg får et inntrykk at det er noe med denne studenten»: Identifisering og vurdering av studenter uegnet til å bli skikket for yrket

ida baklund, Kristian Larsen

Publikation: Bidrag til bog/antologi/rapport/konference proceedingBidrag til bog/antologiForskningpeer review

Abstrakt

I dette kapittelet problematiserer vi identifisering og vurdering av studenter som anses uegnet for å bli skikket for yrket. Hva er hensikten med en slik vurdering, hva er det som trigger den/ setter den i gang og hvordan kommer det å være uegnet for å bli skikket til utrykk i den kliniske delen av sykepleiestudiet? Det påpekes at en slik vurdering har som hensikt mer å forhindre at pasienter blir skadelidende enn at studenten skal ha et læringsutbytte. En rekke temaer blir trukket frem og det avsluttes med forslag på hvordan disse kan anvendes i kliniske vurderingssituasjoner.

Ofte er det et inntrykk, ikke sant, at jeg får et inntrykk at det er noe med denne studenten. Det er noe med det uttrykket vedkommende gir, at vedkommende virker litt uflid, ukonsentrert, bruker et språk som er, ja, som jeg reagerer litt på. Kanskje er sånn litt lite korrekt med ting vedkommende gjør, kanskje ikke så nøyaktig kanskje, og det viser seg hvis man spør dem litt så har de kanskje, så har de dårlige svar og gir ofte” gode” unnskyldninger da, de trekker seg litt unna, og ikke gjør mer enn det du akkurat har bedt dem om, da. Det er en del sånne småting, sånn en og en og til sammen blir det et bilde som gjør at en blir litt, det ringer en bjelle.

I Norge er det stor politisk enighet om å satse på høyere utdanning. Visjonen om kunnskapssamfunnet gir enhver lik rett til utdanning. Et spørsmål er om alle skal kunne utdanne seg til hva man vil og om alle er egnet til å bli skikket til å utøve det yrket utdanningen leder til.

Helseprofesjonene er nært knyttet til velferdssamfunnet. Både helseprofesjonsutdanningene og -yrkene styres av en rekke strukturelle rammer. I et profesjonskvalifiseringsløp innebærer det at det utføres både en forhåndskontroll av de som ønsker å utøve yrket og et tilsyn med de som utøver det. Ved opptak til utdanning forventes det kvalifikasjoner (SO, 2018). I utdanningen opparbeides det og kontrolleres det for forventet kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (KUD 2005). Og ved søknad om autorisasjon må søker tilfredsstiller en rekke vilkår før det gis tillatelse til å arbeide i yrkene (SAK 2018). Når autorisasjon er gitt har vedkommende rett til å utøve yrket og Statens Helsetislsyn utøver tilsyn med at utøvelsen etter gjeldende lovverk (SHT 2018).

For helseprofesjoner som sykepleie betyr det at det gjøres en formel vurdering av en persons kvalifikasjoner for utdanning og yrke på fire tidspunkt i profesjonskvalifiserings-løpet: ved opptak, underveis i utdanningen, på sertifiseringstids-punktet og i yrkeskonteksten. Det som skjer av vurdering av kvalifikasjoner og kompetanse mellom opptak og yrke kan sees på som en konsekvens av det første, det vil si opptaket og danne grunnlag for det siste, det vil si yrket. I helseprofesjonene er det i dette mellomrommet mellom opptak og yrke at utdanning og sertifisering foregår. I sykepleie er det også i dette mellomrommet utdanning møter yrket, ikke bare teoretisk, men også i klinisk. 50 % av utdanningen foregår i yrkeskonteksten.
Det er i dette møtepunktet, hvor utdanning møter yrket, det ble innhentet data om studenter som viste atferd som ikke var i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp (HOD 1999 § 4) man forventer i sykepleie.

Studien det refereres til har søkt å besvare problemstillingen: Hvem anses uegnet for sykepleieryrket? Yin (1994) sier at dette er mulig å studere ved å definere kontekstene fenomenet, her uegnethet, opptrer i og studere det fra ulike vinkler gjennom flere datakilder og ved hjelp av flere metoder. Et fenomen er å anse som et aspekt ved virkeligheten som bevist kan oppleves og erfares (Meleis 1997). I denne studien relateres fenomenet uegnethet til mangel på faglige og personlige forutsetninger til å praktisere yrket profesjonelt, i trå med gjeldende faglige og samfunnsmessige normer og verdier. Dette impliserer spørsmål om hvordan fenomenet uegnet for yrket identifiseres og vurderes, og hva som beskrives som uegnet atferd.

I utdanningskonteksten anvendes imidlertid begrepet skikket i større grad enn begrepet egnet grunnet strukturelle rammer som lovverk og forskrift (KUD 2005, HOD 1999). Det skal senere i kapittelet redegjøres for en tolkning av sammenhengen mellom begrepene.
OriginalsprogNorsk
TitelVurderingsformer i praksisstudier
Redaktørerbjørg christiansen, kari toverud jensen, kristian larsen
Antal sider12
Vol/bind1
Udgivelses stedOslo
ForlagGyldendal Akademisk
Udgave1
Sider1-12
Kapitel10
StatusAccepteret/In press - 2020

Emneord

  • egnethed
  • patientsikkerhed
  • læringsudbytte
  • etik og vurdering
  • abbott
  • profession
  • praksisstudier sygepleje

Citationsformater

baklund, I., & Larsen, K. (Accepteret/In press). Jeg får et inntrykk at det er noe med denne studenten»: Identifisering og vurdering av studenter uegnet til å bli skikket for yrket. I B. christiansen, K. T. jensen, & K. larsen (red.), Vurderingsformer i praksisstudier (1 udg., Bind 1, s. 1-12). Gyldendal Akademisk.