Fra det spontane til det formelle – å språksette kunnskap

Dette kapittelet har fokus på elevers læring i matematikk, og deres evne til å kommunisere kunnskapene sine muntlig og skriftlig. Studenter, faglærere og praksislærere samtaler om elevers språkliggjøring av kunnskap, og om hvordan forskjellige måter å uttrykke kunnskaper på kan sies å ha forskjellige kvaliteter for læring. Studentene fremhever betydning av lek, spontanitet, samhandling og intuisjon som sentrale trekk ved læring. Med bakgrunn i erfaringer fra praksisopplegg de arbeider med, drøfter de nettopp hvordan noen språkformer kommuniserer og fremmer slike prosesser. Gjennom en undersøkende tilnærming til dette tema kommer de fram til, at især skriftlig kommunikasjon demper eller hemmer kreative kvaliteter ved læreprosesser. De erfarer at elevene ikke språksetter det de kan, når de formulerer seg skriftlig. De blir opptatt av didaktiske implikasjoner av dette fenomenet både på et konkret og et generelt nivå.