Uten fedrekvote i lovgivningen

Danske fedres forhandlinger om permisjon fra arbeidet

Lotte Bloksgaard

Research output: Contribution to book/anthology/report/conference proceedingBook chapterResearchpeer-review

Abstract

I Danmark er det ingen fedrekvote i lovgivningen. Fedre har ifølge lovgivningen rett til to ukers pappapermisjon like etter fødselen og 32 ukers foreldrepermisjon med foreldrepenger som foreldrene selv må dele mellom seg. Valgfriheten og fleksibiliteten i den danske permisjonsordningen betyr at fedres bruk av permisjon må avgjøres i flere ulike forhandlingsprosesser: Dels mellom foreldreparet, der fordelingen av permisjonen må forhandles med moren. Dels på arbeidsplassen, der danske fedre, i motsetning til mødre, i praksis forhandler om tilrettelegging av permisjon (Olsen, 2005; Bloksgaard, 2009). Samtidig viser erfaringene fra de andre nordiske landene at «ferdigforhandlete» permisjonsrettigheter som er øremerket for fedre er avgjørende for å sikre at fedre faktisk tar permisjon fra arbeidet (Brandth & Kvande, 2005; Haas & Rostgaard, 2011). Sammenliknet med de øvrige nordiske landene er den gjeldende danske permisjonslovgivningen kjennetegnet ved å ha den svakeste støtten for fedres omsorg (Haas & Rostgaard, 2011). Den danske staten deltar dermed i mindre grad enn i de øvrige landene ‒ særlig i Norge, Sverige og Island ‒ i prosessen med å skape nærværende og deltakende fedre som tar permisjon. Danske fedre er blant de menn i de nordiske landene som tar minst permisjon (Nordic Statistic Yearbook, 2012).
I Danmark reguleres permisjonsrettighetene ikke utelukkende gjennom lovgivningen, men også via tariffavtaler og lokale avtaler i arbeidslivet. Dette betyr at permisjonsrettigheter reguleres på flere ulike nivåer, men også at individuelle fedre har forskjellige permisjonsrettigheter avhengig av hvilken bransje og virksomhet de er ansatt i. I forlengelsen av dette er det viktig å studere danske fedres bruk av permisjon, ikke kun i relation til national politik på området, men også som et resultat av tariffavtaler og forhandlinger på arbeidsplassen. Dette kapitlet setter fokus på samspillet mellom makronivå (kulturelle normer og sosiale strukturer i form av permisjonslovgivning), mesonivå (permisjonsregler og normer på bransje- og virksomhetsnivå) og mikronivå (individuelle valg og parforholdsfaktorer) i forbindelse med danske fedres bruk av permisjon. I dette kapitlet drøfter jeg hva disse rammebetingelsene betyr for danske fedres bruk av permisjon: Hvilken betydning har det at permisjonsrettigheter tilbys på forskjellige nivåer og varierer avhengig av sektor, bransje og arbeidsplass? Hvilken betydning har det at danske fedre må forhandle om permisjon på individuell basis på arbeidsplassen? Hva er det som skjer i forhandlingsprosessene om permisjon på arbeidsplassen, og hvorfor er resultatet av disse så kjønnet?
Original languageDanish
Title of host publicationFedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten
EditorsBerit Brandth, Elin Kvande
Number of pages12
Place of PublicationOslo
PublisherUniversitetsforlaget
Publication date19 Sep 2013
Edition1
Pages194-210
Chapter13
ISBN (Print)9788215021898
Publication statusPublished - 19 Sep 2013

Cite this

Bloksgaard, L. (2013). Uten fedrekvote i lovgivningen: Danske fedres forhandlinger om permisjon fra arbeidet. In B. Brandth, & E. Kvande (Eds.), Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten (1 ed., pp. 194-210). Oslo: Universitetsforlaget.
Bloksgaard, Lotte. / Uten fedrekvote i lovgivningen : Danske fedres forhandlinger om permisjon fra arbeidet. Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. editor / Berit Brandth ; Elin Kvande. 1. ed. Oslo : Universitetsforlaget, 2013. pp. 194-210
@inbook{f5b8e6e25def400ab0e2dbd222b67d81,
title = "Uten fedrekvote i lovgivningen: Danske fedres forhandlinger om permisjon fra arbeidet",
abstract = "I Danmark er det ingen fedrekvote i lovgivningen. Fedre har if{\o}lge lovgivningen rett til to ukers pappapermisjon like etter f{\o}dselen og 32 ukers foreldrepermisjon med foreldrepenger som foreldrene selv m{\aa} dele mellom seg. Valgfriheten og fleksibiliteten i den danske permisjonsordningen betyr at fedres bruk av permisjon m{\aa} avgj{\o}res i flere ulike forhandlingsprosesser: Dels mellom foreldreparet, der fordelingen av permisjonen m{\aa} forhandles med moren. Dels p{\aa} arbeidsplassen, der danske fedre, i motsetning til m{\o}dre, i praksis forhandler om tilrettelegging av permisjon (Olsen, 2005; Bloksgaard, 2009). Samtidig viser erfaringene fra de andre nordiske landene at «ferdigforhandlete» permisjonsrettigheter som er {\o}remerket for fedre er avgj{\o}rende for {\aa} sikre at fedre faktisk tar permisjon fra arbeidet (Brandth & Kvande, 2005; Haas & Rostgaard, 2011). Sammenliknet med de {\o}vrige nordiske landene er den gjeldende danske permisjonslovgivningen kjennetegnet ved {\aa} ha den svakeste st{\o}tten for fedres omsorg (Haas & Rostgaard, 2011). Den danske staten deltar dermed i mindre grad enn i de {\o}vrige landene ‒ s{\ae}rlig i Norge, Sverige og Island ‒ i prosessen med {\aa} skape n{\ae}rv{\ae}rende og deltakende fedre som tar permisjon. Danske fedre er blant de menn i de nordiske landene som tar minst permisjon (Nordic Statistic Yearbook, 2012). I Danmark reguleres permisjonsrettighetene ikke utelukkende gjennom lovgivningen, men ogs{\aa} via tariffavtaler og lokale avtaler i arbeidslivet. Dette betyr at permisjonsrettigheter reguleres p{\aa} flere ulike niv{\aa}er, men ogs{\aa} at individuelle fedre har forskjellige permisjonsrettigheter avhengig av hvilken bransje og virksomhet de er ansatt i. I forlengelsen av dette er det viktig {\aa} studere danske fedres bruk av permisjon, ikke kun i relation til national politik p{\aa} omr{\aa}det, men ogs{\aa} som et resultat av tariffavtaler og forhandlinger p{\aa} arbeidsplassen. Dette kapitlet setter fokus p{\aa} samspillet mellom makroniv{\aa} (kulturelle normer og sosiale strukturer i form av permisjonslovgivning), mesoniv{\aa} (permisjonsregler og normer p{\aa} bransje- og virksomhetsniv{\aa}) og mikroniv{\aa} (individuelle valg og parforholdsfaktorer) i forbindelse med danske fedres bruk av permisjon. I dette kapitlet dr{\o}fter jeg hva disse rammebetingelsene betyr for danske fedres bruk av permisjon: Hvilken betydning har det at permisjonsrettigheter tilbys p{\aa} forskjellige niv{\aa}er og varierer avhengig av sektor, bransje og arbeidsplass? Hvilken betydning har det at danske fedre m{\aa} forhandle om permisjon p{\aa} individuell basis p{\aa} arbeidsplassen? Hva er det som skjer i forhandlingsprosessene om permisjon p{\aa} arbeidsplassen, og hvorfor er resultatet av disse s{\aa} kj{\o}nnet?",
keywords = "M{\ae}nd og barsel, faderskabspraksisser, forhandlinger, maskulinitet, f{\ae}drekvote",
author = "Lotte Bloksgaard",
year = "2013",
month = "9",
day = "19",
language = "Dansk",
isbn = "9788215021898",
pages = "194--210",
editor = "Berit Brandth and Kvande, {Elin }",
booktitle = "Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten",
publisher = "Universitetsforlaget",
edition = "1",

}

Bloksgaard, L 2013, Uten fedrekvote i lovgivningen: Danske fedres forhandlinger om permisjon fra arbeidet. in B Brandth & E Kvande (eds), Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. 1 edn, Universitetsforlaget, Oslo, pp. 194-210.

Uten fedrekvote i lovgivningen : Danske fedres forhandlinger om permisjon fra arbeidet. / Bloksgaard, Lotte.

Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. ed. / Berit Brandth; Elin Kvande. 1. ed. Oslo : Universitetsforlaget, 2013. p. 194-210.

Research output: Contribution to book/anthology/report/conference proceedingBook chapterResearchpeer-review

TY - CHAP

T1 - Uten fedrekvote i lovgivningen

T2 - Danske fedres forhandlinger om permisjon fra arbeidet

AU - Bloksgaard, Lotte

PY - 2013/9/19

Y1 - 2013/9/19

N2 - I Danmark er det ingen fedrekvote i lovgivningen. Fedre har ifølge lovgivningen rett til to ukers pappapermisjon like etter fødselen og 32 ukers foreldrepermisjon med foreldrepenger som foreldrene selv må dele mellom seg. Valgfriheten og fleksibiliteten i den danske permisjonsordningen betyr at fedres bruk av permisjon må avgjøres i flere ulike forhandlingsprosesser: Dels mellom foreldreparet, der fordelingen av permisjonen må forhandles med moren. Dels på arbeidsplassen, der danske fedre, i motsetning til mødre, i praksis forhandler om tilrettelegging av permisjon (Olsen, 2005; Bloksgaard, 2009). Samtidig viser erfaringene fra de andre nordiske landene at «ferdigforhandlete» permisjonsrettigheter som er øremerket for fedre er avgjørende for å sikre at fedre faktisk tar permisjon fra arbeidet (Brandth & Kvande, 2005; Haas & Rostgaard, 2011). Sammenliknet med de øvrige nordiske landene er den gjeldende danske permisjonslovgivningen kjennetegnet ved å ha den svakeste støtten for fedres omsorg (Haas & Rostgaard, 2011). Den danske staten deltar dermed i mindre grad enn i de øvrige landene ‒ særlig i Norge, Sverige og Island ‒ i prosessen med å skape nærværende og deltakende fedre som tar permisjon. Danske fedre er blant de menn i de nordiske landene som tar minst permisjon (Nordic Statistic Yearbook, 2012). I Danmark reguleres permisjonsrettighetene ikke utelukkende gjennom lovgivningen, men også via tariffavtaler og lokale avtaler i arbeidslivet. Dette betyr at permisjonsrettigheter reguleres på flere ulike nivåer, men også at individuelle fedre har forskjellige permisjonsrettigheter avhengig av hvilken bransje og virksomhet de er ansatt i. I forlengelsen av dette er det viktig å studere danske fedres bruk av permisjon, ikke kun i relation til national politik på området, men også som et resultat av tariffavtaler og forhandlinger på arbeidsplassen. Dette kapitlet setter fokus på samspillet mellom makronivå (kulturelle normer og sosiale strukturer i form av permisjonslovgivning), mesonivå (permisjonsregler og normer på bransje- og virksomhetsnivå) og mikronivå (individuelle valg og parforholdsfaktorer) i forbindelse med danske fedres bruk av permisjon. I dette kapitlet drøfter jeg hva disse rammebetingelsene betyr for danske fedres bruk av permisjon: Hvilken betydning har det at permisjonsrettigheter tilbys på forskjellige nivåer og varierer avhengig av sektor, bransje og arbeidsplass? Hvilken betydning har det at danske fedre må forhandle om permisjon på individuell basis på arbeidsplassen? Hva er det som skjer i forhandlingsprosessene om permisjon på arbeidsplassen, og hvorfor er resultatet av disse så kjønnet?

AB - I Danmark er det ingen fedrekvote i lovgivningen. Fedre har ifølge lovgivningen rett til to ukers pappapermisjon like etter fødselen og 32 ukers foreldrepermisjon med foreldrepenger som foreldrene selv må dele mellom seg. Valgfriheten og fleksibiliteten i den danske permisjonsordningen betyr at fedres bruk av permisjon må avgjøres i flere ulike forhandlingsprosesser: Dels mellom foreldreparet, der fordelingen av permisjonen må forhandles med moren. Dels på arbeidsplassen, der danske fedre, i motsetning til mødre, i praksis forhandler om tilrettelegging av permisjon (Olsen, 2005; Bloksgaard, 2009). Samtidig viser erfaringene fra de andre nordiske landene at «ferdigforhandlete» permisjonsrettigheter som er øremerket for fedre er avgjørende for å sikre at fedre faktisk tar permisjon fra arbeidet (Brandth & Kvande, 2005; Haas & Rostgaard, 2011). Sammenliknet med de øvrige nordiske landene er den gjeldende danske permisjonslovgivningen kjennetegnet ved å ha den svakeste støtten for fedres omsorg (Haas & Rostgaard, 2011). Den danske staten deltar dermed i mindre grad enn i de øvrige landene ‒ særlig i Norge, Sverige og Island ‒ i prosessen med å skape nærværende og deltakende fedre som tar permisjon. Danske fedre er blant de menn i de nordiske landene som tar minst permisjon (Nordic Statistic Yearbook, 2012). I Danmark reguleres permisjonsrettighetene ikke utelukkende gjennom lovgivningen, men også via tariffavtaler og lokale avtaler i arbeidslivet. Dette betyr at permisjonsrettigheter reguleres på flere ulike nivåer, men også at individuelle fedre har forskjellige permisjonsrettigheter avhengig av hvilken bransje og virksomhet de er ansatt i. I forlengelsen av dette er det viktig å studere danske fedres bruk av permisjon, ikke kun i relation til national politik på området, men også som et resultat av tariffavtaler og forhandlinger på arbeidsplassen. Dette kapitlet setter fokus på samspillet mellom makronivå (kulturelle normer og sosiale strukturer i form av permisjonslovgivning), mesonivå (permisjonsregler og normer på bransje- og virksomhetsnivå) og mikronivå (individuelle valg og parforholdsfaktorer) i forbindelse med danske fedres bruk av permisjon. I dette kapitlet drøfter jeg hva disse rammebetingelsene betyr for danske fedres bruk av permisjon: Hvilken betydning har det at permisjonsrettigheter tilbys på forskjellige nivåer og varierer avhengig av sektor, bransje og arbeidsplass? Hvilken betydning har det at danske fedre må forhandle om permisjon på individuell basis på arbeidsplassen? Hva er det som skjer i forhandlingsprosessene om permisjon på arbeidsplassen, og hvorfor er resultatet av disse så kjønnet?

KW - Mænd og barsel, faderskabspraksisser, forhandlinger, maskulinitet, fædrekvote

M3 - Bidrag til bog/antologi

SN - 9788215021898

SP - 194

EP - 210

BT - Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten

A2 - Brandth, Berit

A2 - Kvande, Elin

PB - Universitetsforlaget

CY - Oslo

ER -

Bloksgaard L. Uten fedrekvote i lovgivningen: Danske fedres forhandlinger om permisjon fra arbeidet. In Brandth B, Kvande E, editors, Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. 1 ed. Oslo: Universitetsforlaget. 2013. p. 194-210